Derfor bør du ha en økonomisk buffer

Uforutsette regninger opplever alle fra tid til annen. Derfor bør du ha en økonomisk buffer.

Les hva ekspertene anbefaler av buffer nederst i saken

Det finnes økonomiske overraskelser som er verre enn TV-lisensen og årsavgiften. Hva gjør du om vaskemaskinen, kjøleskapet, komfyren eller TVén plutselig ryker? Eller du blir arbeidsledig og månedsinntekten skrumper inn til dagpenger fra NAV. Da er det fint å ha litt penger i reserve.

Ragnhild Solheim er gjeldsrådgiver i NAV

Ragnhild Solheim er gjeldsrådgiver i NAV

LES OGSÅ: 6 tegn på at privatøkonomien er i fare

Fire av ti unge i alderen 18-34 oppgir i en undersøkelse at de ikke har penger om det skulle dukke opp uforutsette utgifter.

Det er viktig med litt oppsparte midler. Av ulike grunner har ikke alle anledning til å legge like mye til side.

LES OGSÅ: Slik fjerner du en betalingsanmerkning

Sparing er som trening, du må bruke litt tid for å oppnå resultater. Heldigvis er det ikke ofte man blir overrumplet av store utgifter. Derfor kan det være greit å komme i gang med sparingen.

Klarer du å legge til side melllom 500-1000 kroner måneden, blir du mindre sårbar for hver måned som går. Etterhvert som det fylles opp på sparekontoen kan det – på linje med trening – også bli litt avhengighetsskapende. Du bare må spare litt penger, ikke nødvendigvis for at du etterhvert, men fordi du vil. Fordi kontoen vokser og du blir inspirert og din økonomiske frihet vokser i takt med kontoen. Hva er så en grei buffer, her følger anbefalinger fra fire eksperter:

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika-gruppen:
– Folk må tenke på hva som kan gå galt. Og jo mer lån du har, desto viktigere er det å beskytte seg mot uventede hendelser. Renteøkninger blir det få av, men man bør sikre seg en likviditetsbuffer i tilfelle nedturen i norsk økonomi også skulle ramme deg. Ha gjerne omlag en årslønn stående på sparekonto, bare til bruk hvis du skulle miste jobben. Forsikringer er også stadig viktigere, i disse usikre tider. En god barneforsikring kan være vel så viktig som kaskoforsikringen på bilen din. Blir barnet ditt alvorlig syk kan det jo påvirke inntekten din i mange år fremover.

Jan Ludvig Andreassen er sjeføkonom i Eika Gruppen

Jan Ludvig Andreassen er sjeføkonom i Eika Gruppen

Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea:
– Generelt sett pleier jeg å anbefale å ha et par månedslønner som økonomisk buffer. Men nå som vi er inne i en ny og mer usikker fase i norsk økonomi, er det for mange hensiktsmessig å ha en mer solid buffer. I tillegg bør man sørge for å få ned gjeldsgraden og legge av midler for langsiktig sparing.

Elin Reitan er forbrukerøkonomi i Nordea

Elin Reitan er forbrukerøkonom i Nordea

Kristine Jeanette Vestad, kommunikasjonsansvarlig Bank2:
– Det er alltid vanskelig å si hvor stor en en økonomisk buffer bør være. Har man en månedslønn er man innenfor det som kan oppstå av uforutsette utgifter. Nå som det er økende arbeidsledighet er det å anbefale at man konsekvent legger penger til side, spesielt dersom man har en utrygg jobb. Samtidig kan det være lønnsomt å være mer bevisst på hva man bruker penger på, og om det er mulig å oppnå bedre betingelser på strøm, telefon og forsikringer. Det viktigste er å komme i gang med sparingen.

Kristine Jeanette Vestad er kommunikasjonsansvarlig i Bank2

Kristine Jeanette Vestad er kommunikasjonsansvarlig i Bank2

Ragnhild Solheim, gjeldsrådgiver NAV
– Klarer man å legge tilside en netto månedslønn er det fint. Jeg skulle gjerne anbefalt en bruttolønn som økonomisk buffer, men dette vil være svært krevende for mange mennesker. Det viktigste med en buffer er å ta høyde for uforutsette utgifter eller omstilling i en periode. Er man et par bør begge legge til side en netto månedslønn.

LES OGSÅ: Folk stod i kø da banken åpnet

sep 02, 2016 0 Kommentarer
Forfatter: Haakon B. Schrøder

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *